Høringssvar til NOU 2026:9 Veien mot et nytt og mer forutsigbart skattesystem
Frøya Næringsforum viser til Finansdepartementets høringsnotat om skattekommisjonens rapport, og ønsker å knytte noen kommentarer primært til de deler av rapporten som omhandler nærings- og kapitalbeskatningen.
Vi slutter oss til vurderingene og forslagene i høringssvarene fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Næringsalliansen Trøndelag. Samtidig ønsker vi å gi noen utdypende kommentarer med utgangspunkt i situasjonen på Trøndelagskysten, og særlig i Hitra-/Frøyaregionen. 110 bedrifter i Frøya kommune er medlemmer av Frøya Næringsforum, med samlet 3000 ansatte.
Det er positivt at regjeringen har tatt initiativ til et bredt skatteforlik som kan bidra til større forutsigbarhet for i især norskeide bedrifter. Dessverre er forslagene som beskrives av et flertall i kommisjonen på langt nær tilstrekkelig for å oppnå regjeringens mandat og ønske om «å sørge for et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv». Som en liten nasjonalstat med begrenset hjemmemarked, og med få internasjonalt konkurransedyktige bedrifter, burde det være et tverrpolitisk mål at vi hadde et skattenivå for norske bedrifter og privat, nasjonalt eierskap som minst var på linje med våre konkurrenter. I stedet for å bruke tid og krefter på å finne på nye og utvidete skattegrunnlag, bør regjering og storting nå umiddelbart gjennomføre en slik «likhetsreform». Da vil det heller ikke være behov for å finne noe «skattegrunnlag» som det er behov for å utvide.
Frøya Næringsforum vil foreslå en enkel reform som kan gjennomføre umiddelbart og uten nye utredninger: • Fjerningen av den særnorske formuesskatten på norsk eierskap i næring.
• Betydelig reduksjon av utbytteskatten slike at den kommer på linje med gjennomsnittet hos våre konkurrentland (fra 37,8 til 25 prosent).
• Fjerning av grunnrenteskatten på havbruk, og uansett avvikling av ordningen med normerte priser som grunnlag for beregning av denne skatten.
Bladet Kapitals oversikt over halvparten av de 400 største bedriftsformuene i Norge i størrelse nå styres fra utlandet. Dette skyldes i stor grad at et politisk flertall i Norge har innført skatter på næring som bare rammer norske innbyggere, og som utenlandske konkurrenter slipper. Disse skattene (formues- og utbytteskatt) er økt kraftig etter regjeringsskiftet i 2021. Norge har frivillig plassert seg i en situasjon hvor norske myndigheter massivt inndrar norskeid bedrifts- og risikokapital, mens utenlandske konkurrenter og oppkjøpere slipper. Dermed har vi et skattesystem som har nedbygging av norsk eierskap som konsekvens. Frøya Næringsforum tror heller ikke slik behandling av norske eiere oppleves som positivt av utenlandske investorer. De vil kunne frykte at også de vil bli rammet av uforutsigbare og skjerpede skatter når de ser hvordan norske myndigheter behandler egne innbyggere. Grunnrenteskatten på havbruk er et eksempel på hva både norske og utenlandske investorer kan oppleve i den norsken skattesfæren.
Frøya Næringsforening representerer et stort antall bedrifter i en utkantsregion som er særlig avhengig av et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, med et sterkt lokalt og regionalt eierskap. Vi har ikke noe imot utenlandske bedrifter som konkurrerer med våre egne, men vil sterkt advare mot at vi viderefører et skattesystem som favoriserer de utenlandske på bekostning av våre egne. Hver eneste dag opplever vi betydningen lokalt av nærhet til eiere og beslutningstakere i lokale bedrifter. De er en integrert del av vårt økonomiske og samfunnsmessige økosystem på kysten. SalMar, verdens neste største produsent av atlantisk laks, har f.eks. både hovedkontor og sine strategiske beslutningsfunksjoner på Frøya. Det gir naturligvis gir ringvirkninger for regionen som går langt utover hva en filial under et utenlandsk konsern kunne ha gitt. Det kommer i tillegg til den omfattende frivillige bidragene til idrett, kultur mm fra ikke minst de lokalt eide bedriftene. Vi harv vanskelig for å se at den særskilte verdien av nasjonalt og lokalt eierskap lar seg bestride, uansett hvilket politisk-ideologisk ståsted. Likevel har vi et skattesystem som er utformet slik at norsk og lokalt eierskap i næring har en lavere rangorden enn utenlandsk og statlig eierskap.
For Frøya er havbruksnæringen kommunens viktigste livsgrunnlag. Det samme gjelder flere kommuner på Trøndelagskysten. Vi innser at dette ikke alltid er så lett å se med hovedstaden som utkikkspunkt. Havbruksnæringen har gjort Frøya/Hitra til en blomstrende vekstregion som tiltrekker seg ungdom, etter lange perioder med tilbakegang og fraflytting. Frøya kommune har ca. 2500 sysselsatte i havbruk eller tilknyttet næring. Målt som andel av total sysselsetting tilsvarer dette at rundt 350.000 mennesker i Oslo hadde arbeidsplassen sin i én og samme næring og dens leverandørindustri. Likevel valgte norske myndigheter i 2023 å innføre en ekstra skatt på havbruk, som lyn fra klart himmel og i strid med klare valgløfter. Det er ingen god grunn for en ekstraordinær bedriftsskatt på en konkurranseutsatt distriktsnæring, som i perioder har vært gjennom kriser og nedturer som knapt noen storbynæringer har vært utsatt for i moderne tid. Grunnrenteskatten har medført at store investeringer i landbasert lakseindustri også på Frøya er lagt til side. De negative sidene av skatten er forsterket ved prisråd og normpriser som grunnlag for beregning av den nye skatten, slik at det blir avvik mellom prisene som avgjør skatten og prisene som oppnås i markedet. Frøya Næringsforum vil sterkt anbefale at grunnrenteskatten på havbruk avvikles, og at uansett ordningen med normpriser opphører snarest, slik også Stortinget har bedt om.
Med vennlig hilsen
Frøya Næringsforum